Doner

Problemer med ull

Sauer er intelligente dyr, som har flere likhetstrekk med hunder. Likevel er sauen blant det dyret som oftest opptrer i vanskjøtselssaker. Ullproduksjonen er en av de industriene som det har blitt avdekket grove tilfeller av dyremishandling flere ganger. Dette skjer kun fordi vi fortsetter å etterspørre ull og ullprodukter, og fordi vi ofte ikke har oversikt over hvor ulla i plaggene våre kommer fra. I industrien er det ikke lenger sauen som er viktig, kun produktet det bærer med seg.

Sauen som individ - likhetstrekk med hunder

Til tross for sitt rykte som enkle "tilhengere", er sauer intelligente dyr med utrolige minner. I naturen reiser sauer lange avstander i komplekse, tette familier. Hver flokk skal samarbeide og holde seg sammen for å overleve og beskytte, i likhet med mange andre dyrearter som reiser sammen i pakker.

Akkurat som hunder, kan en sau lære sitt eget navn. Langt utover dette har de også høyt utviklede ferdigheter i ansiktsgjenkjenning. Et team av britiske forskere har vist at sauer er i stand til å gjenkjenne ansiktene til minst 50 individer og fortsette å huske dem etter mange års separasjon. "Hvis sauer har så sofistikerte ansiktsgjenkjenningsevner, må de ha mye større sosiale krav enn vi trodde," sa Keith Kendrick, fra Babraham Institute i Cambridge, England.

Sauer danner også nære vennskap med hverandre. Forskere tror at sauer, som mennesker, ofte tenker på hverandre når de ikke er i nærheten, og viser tegn til nød eller depresjon når deres foretrukne ledsagere mangler. Når vi fortsetter å oppdage mer og mer om disse intelligente og emosjonelle dyrene, ser det ut til at den vanlige troen om at sauer er "tankeløse og enkle" har blitt formet av vår egen mangel på forståelse.

Dyremishandling i ullindustrien

Det har gjentatte ganger blitt avslørt at flere av de som leverer ull til verdensmarkedet (og dermed norske butikker) har utført grove former for dyremishandling mot sauene i produksjonen. Skjulte opptak har vist bønder som bl.a. tramper på dyrene, står på hodet og nakken deres og slenger dem rundt. Flere av dyrene blir også kuttet til blods. Det er naivt å tro at det går an å produsere store mengder av en «vare» fra dyrene, uten at det går på bekostning av deres liv og velferd.

Kravet om etterspørsel og effektivitet sørger for at dyrenes velferd synker. Dyrene er kun bruksgjenstander og det er ullen og eventuelt kjøttet, og ikke sauen i seg selv – som har verdi. Vi ser også at den norske industrien objektifiserer sauene og deres velferd, bl.a. ved å se på det store antallet av sauer som blir drept på utmarksbeite (ca. 100.000). Sauer er også et av de vanligste produksjonsdyrene som oftest opptrer i andre former for vanskjøtselssaker.

Mulesing

Vi skal heller ikke glemme mulesing, noe som foregår innenfor flere områder i ullproduksjonen. Mulesing er et kirurgisk inngrep på sauer som foregår uten bedøvelse. Inngrepet utføres ved å skive av to kjøttstykker, 5 - 7 cm hver i bredden, på hver side av anus og helt ned til baksiden av kneet til et lam, slik at et arr med strukket hud vokser tilbake. Dette gjøres for å unngå fluelarver i ulla fordi man ønsker en så fin og ren ull som mulig.

De gapende sårene som mulesing forårsaker, vil ofte etterlate lam med høy risiko for sykdommer og infeksjoner. Lammene vil skrike i smerte og prøve å rømme under mulesing. Derfor blir de ofte låst i metallbåser slik at de ikke kan bevege seg unna.

Selv om mange norske produsenter hevder at de unngår mulesing, er det fortsatt ingen garanti for at sauene ikke har lidd. Flere av ull-plaggene som selges i Norge kan heller ikke alltid garantere at ulla som er brukt er mulesing-fri.

Etterspørsel

Det er viktig å huske på at jo større etterspørsel det er etter ull og ull-produkter, jo større vil volumet av produksjonen bli. Det er lett å tenke seg til at desto flere dyr man har ansvar for, desto vanskeligere blir det å kontrollere dyrene individuelt og følge på med riktig oppfølging av hvert enkelt dyr. Den beste måten å fase ut ullindustrien på er derfor å slutte å kjøpe ull og lammeskinn, samt produkter som inneholder ull.

Alternative tekstiler

Selv om vi bor i Norge som er et kaldt land, finnes det fremdeles andre stoffer/tekstiler vi kan bruke som er egnet for vårt klima og som samtidig er dyrevennlige. For eksempel vil man kunne bruke klær laget av bambus og resirkulert materialet, naturstoffer eller syntetisk materialet.

chevron-down