Doner

Problemer med slakt og bedøvning

Alle dyr som er født og bor i norske dyrefabrikker blir drept før eller senere, vanligvis når de fortsatt er små. Griser er bare seks måneder gamle når de drepes og kyllinger bare fem uker. Alle de landlevende dyrene møter døden på et slakteri. I 2018 ble rundt 67 millioner dyr drept i norske slakterier. Dette tallet inkluderer ikke fisk. For fisk er det ingen pålitelig statistikk fordi de ikke telles som individer, men bare per kilo.

Veien til døden

Reisen til døden begynner med at dyrene blir samlet av fremmede mennesker på fremmede lastebiler. Transporten til slakteriet er ofte første gang i livet at grisene ser dagslyset. Kyllinger pakkes derimot i esker som lastes inn i transportbilen. Bare i 2016 døde 53 737 dyr i Norge på vei til slakteriene (kilde Animalia). Når de er på slakteriet, er ankomsten til det nye miljøet veldig belastende for dyrene. Miljøet er en skremmende labyrint av smale ganger. For å få dyrene til å gå, blir de slått på med plastpadler. Noen ganger brukes også elektriske apparater. En stor del av dyrene må tilbringe natten på slakteriet, noe som for eksempel for griser kan føre til skader, slagsmål og stress. Kuene og oksene som overnatter på slakteriet ligger ofte i smale bur uten mulighet til å snu seg.

Bedøvning

Før dyrene blir slaktet, må de bli bedøvet etter loven. "Bedøvning" er noe som høres mye hyggeligere ut enn det er. Den bedøvende metoden varierer mellom forskjellige dyrearter. Griser blir ofte "bedøvet" av å bli senket ned i et CO2-kammer. Dyr kan også bli "bedøvet" av å bli skutt med en kule eller bolt i pannen, noe som er gjort med for eksempel kyr. Dyret er fanget i skyteboksen og har ingen steder å flykte til.

Gassing

Mesteparten av fugler i Norge bedøves ved å bli gasset til bevisstløshet med gass, ofte karbondioksid (CO2). Når det gjelder fisker er ikke CO2-gass lovlig i Norge, da karbondioksid fører til panikkfølelse og forbrenning. Karbondioksidgass pumpes da i vannet og fiskene prøver å unnslippe smertene. Det tar 10 minutter med karbondioksid for fisken å miste bevisstheten. Dette fører til en langsom og smertefull død.

Videoen under viser hvordan griser reagerer på CO2-gassen som brukes under bedøvelsen før slakt. Videoen er fra et slakteri i Sverige og er en av de få videoene som ligger tilgjengelig for almenheten, da nærmest ingen slakterier tillater slike videoer å komme ut. Metoden brukes fortsatt i Norge og videoen er derfor representativ for norsk industri og alle andre industrier som bruker samme bedøvelsemetode.

Griser gasset med CO2-gass i Sverige, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU)

Elektrisk vannbad

På mindre slakterier blir fugler hengt opp etter føttene, med full bevissthet. Etter det dyppes fuglene levende ned i vann påført en elektrisk strøm. Bedøvelsesprosessen medfører stor fare for at enkeltdyr ikke bedøves, og hastigheten umuliggjør individuell sjekk av bedøvelse. Etter strøm-badet, blir dyrenes hals kuttet av en automatisk kniv. Denne kutter ca. en hals i sekundet. Observasjoner viser at alle dyr ikke engang avlives ordentlig først, og havner dermed levende i skoldemaskinen med kokende vann eller avblør ved bevissthet (kilde NOAH).

Animalia sier selv at: “Strømførende vannbad har vært den mest brukte bedøvingsmetoden til fjørfe på verdensbasis. Det til tross for at metoden vurderes som problematisk for fuglene; både fordi dyrene henges opp etter føttene før bedøving, og fordi bedøvingskvaliteten ikke er optimal. Den viktigste årsaken til at elektrisk bedøving fortsatt er i bruk er store investeringskostnader ved overgang til gassbedøving” (Kilde Animalia).

Statistikk fra 2018 viser bedøvning med bruk av elektrisk vannbad i prosent: Kylling: 5,4%, Høns og foreldredyr: 37%, Kalkun: 1,5%, And: 70,6% (Kilde Animalia) .

Boltpistol

De fleste kuer og okser får en bolt i hodet som bedøvelse. Ofte kan pistolen treffe feil ettersom kua/oksa ofte vrir på hodet ettersom de ikke vil dø og prøver å komme seg løs fra den såkalte "restraineren".

Dødsårsaken er blodtapping

Blodtap er dødsårsaken ved hver slakt i Norge. Etter "bedøvelsen" blir dyrene til slutt drept ved en avblødning, der halsen kuttes. På kyllinger blir det gjort manuelt på mindre slakterier og på de større slakteriene er det en maskin som skjærer over halsen. Det kan ta flere minutter før dyrene er helt døde.

Animalia om avblødning og avliving

"Uansett bedøvingsmetode skal alle dyr avbløs så raskt som mulig ved å kutte de store blodårene som går ut fra hjertet. Det kalles «stikking», og kan gjøres enten ved å stikke kniven inn i brystet og kutte de store årene som kommer fra hjertet, eller ved overskjæring av halsen helt inn til nakkevirvlene.

Fjørfe skal dekapiteres (hele hodet kappes av) for å sikre at alle de store blodårene til hodet er overskåret. Når hjernen ikke får nok blod, dør dyrene av oksygenmangel. Tiden fra bedøving til stikking er viktig for å hindre at dyr som ikke dør under bedøving kommer til bevissthet før eller under avblødning. Avblødning er også viktig for videre slaktebehandling og kvalitet på sluttproduktet.

Dyr som er korrekt bedøvet med boltpistol dør ikke umiddelbart, men de vil ikke komme til bevissthet igjen før stikking, selv om hjertet kan fortsette å slå i flere minutter. Hvert anlegg må fastsette maks antall sekunder fra bedøving til stikking basert på vitenskapelig dokumentasjon, valg av våpen og ammunisjon, samt overvåking av bedøvingskvalitet.

Selv ved korrekt bedøving med elektrisk strøm uten hjertestans, vil dyrene komme til bevissthet etter 30-70 sekunder, og de skal stikkes umiddelbart etter bedøving (senest 15 sekunder etter påsett av elektrodene). Brukes elektrisk bedøving med hjertestans er stikketiden ikke kritisk, men dyrene skal likevel stikkes så raskt som mulig.

Avhengig av gasskonsentrasjon og eksponeringstid kan en del av dyrene som bedøves med CO2 komme til bevissthet dersom de ikke stikkes. Hvert anlegg må fastsette maks antall sekunder fra utkast til stikking basert på vitenskapelig
dokumentasjon, gasskonsentrasjon, eksponeringstid og overvåking av bedøvingskvalitet" (Kilde Animalia).

Siden det idag pågår en masseproduksjon av dyr i den norske industrien er effektivitet sentralt på slakterier. Dette fører ofte til at slakterne ikke har tid og mulighet til å kontrollere alle dyrene eller tidsbruk per individ og det vil være fort gjort å overse et dyr eller antall sekunder gått fra bedøvelsen inntraff til kutting av strupen må skje. Det antas derfor at flere dyr får tilbake bevisstheten sin enten før eller under slakteprosessen.

Det norske staten har en statistisk database over artene og antallet som blir drept i Norge hvert år, og de kommer her.

Halal og kosher slakt

Tradisjonell jødisk (kosher) og muslimsk slakting (halal) innebærer at dyret ikke bedøves før strupen kuttes over. Slakting uten adekvat bedøvelse regnes som dyreplageri etter norsk lov. Det er forbudt etter dyrevernloven, og Stortinget vedtok i mars 2009 at det fortsatt skal være forbudt etter ny dyrevelferdslov.

chevron-down