Doner

Problemer med kjøtt og fisk

Foto: Aussie Farms

Matindustrien er området der flest antall dyr blir undertrykt, utnyttet og drept. Enten for å bli mat selv, som i kjøttindustrien eller for å produsere mat, som i meieri- og eggindustrien. Bare i Norge blir over 70 millioner landdyr drept hvert år for å bli sett på som mat. Dette inkluderer ikke fisk, siden de ikke telles individuelt, men i tonn. Det er ikke lett å dele kjøtt-, egg- og meieriindustrien i tre separate næringer, siden selv dyrene som brukes i egg- og meieriindustrien blir drept når de ikke lenger er produktive og lønnsomme. For eksempel kommer det meste av storfekjøtt fra meieriindustrien. I kjøttindustrien brukes blant annet griser, kyllinger og fisk.

Kjøtt, melk og egg. Tre hjørnesteiner i norsk matforbruk og basisprodukter på mange menneskers spisebord. Men hvor mange kjenner eller tenker egentlig på livene som ligger bak dyreproduktene? Virkeligheten er en helt annen enn den vi ser fra dyreindustriens reklamebilder og filmer. Til tross for at vi stadig hører at vi har den beste dyrevelferden i verden så er det ingen oversikt som viser at Norge på topp. Snarere er dette et mantra som går igjen i mange land.

Møkkete griser i bur.

Svin

Griser som individer er ekstremt kontaktsøkende, sosiale dyr med stort behov for å for eksempel vandre rundt i jorden. De undersøker alt med trynet, bor i familieflokker og bygger avanserte reir for spedgrisene sine. I svineindustrien blir de behandlet som produkter, og deres hverdag i svinefabrikkene er langt fra hvordan de ville ha levd i frihet.

Det er purkene som produserer råstoffet i svinefabrikken: kultivatorene. Målet i bransjen er å mate så mange unge som mulig. I naturen har purker åtte spener og får 4-6 barn. Purkene i industrien er avlet til å ha 16 spener og får gjennomsnittlig opp i mot 15 barn. Mange av griseungene er født underutviklet og dør. Nesten en femtedel av alle purker dør før de har fylt 2-3 år, noe som blir sett på som et normalt "avfall" i bransjen. Å få så mange barn gjør at purkene ofte får liggesår. Griseungene bor noen uker i en binge med moren sin før de skilles. Separasjon skjer tidlig for at purken skal bli gravid igjen. Purken blir umiddelbart inseminert igjen og føder snart et nytt kull. Purkene blir deretter flyttet til såkalte "vekstbokser" der de bor til de er omtrent tre måneder gamle og deretter blir de flyttet til "slaktegrisbokser". Der bor de ytterligere tre måneder til de er seks måneder gamle og så blir de fraktet til slakteriene for å bli drept.

Griser er sosiale, nysgjerrige og intelligente dyr. De er oppfinnsomme og snakker mye, de skjeller for eksempel for å advare resten eller lager ulike grimaser for å holde kontakt med flokken. Likevel er de fanget i miljøer som er så kjedelige at grisene føler frustrasjon og utvikler forstyrret atferd. Det er ikke uvanlig at griser biter hverandres haler og ører, siden de ikke har noe annet å tygge på. Nesten alle griser i Norge av de 1,65 millioner grisene som blir drept hvert år, lever hele livet fanget i svinefabrikker, med harde betonggulv og nakne miljøer. Jo større de vokser, jo mindre plass har de. I følge norsk lovgivning har en gris som veier 50-85 kg kun krav på 0,65 kvm plass.

Liggene kyllinger på en gård.

Kylling

Kylling er forbundet med billig og enkel hverdagsmat. Men kyllingen er også et individ. I kyllingindustrien blir kyllinger drept når de bare er 30 dager, men de er allerede større enn en fullvoksen høne fordi kroppene deres er avlet opp for å vokse raskt. Kyllingen i kjøttindustrien begynner livet med å klekkes i en maskin. De blir deretter holdt inne i kyllinghaller hele livet, i et lite stimulerende miljø. I løpet av den korte oppveksten bor det ofte mer enn 15 000 kyllinger i en hall. 18 hurtigvoksende kyllinger per kvadratmeter kan holdes i samsvar med norsk lovgivning.

Nesten alle kyllinger lever livet innendørs. At økologiske kyllinger får lov til å komme ut om sommeren, hjelper ikke kyllingene som lever sine korte liv om vinteren. På grunn av overbelastning og avl blir mange kyllinger syke i løpet av sine korte liv. Over ni av ti av alle hurtigvoksende kyllinger kan ikke gå normalt. Noen kyllinger blir så svake at de knapt kan gå. Når kyllingene er fire til fem uker gamle, er de fortsatt små barn, men det er da de anses som klare til slakting. Rundt 178 000 kyllinger blir transportert daglig for slakt i Norge. I transportkassene er kyllingene så overfylte at de knapt kan bevege seg. Mange kyllinger dør hvert år under transport av varme, kulde eller overbelastning. I 2018 ble over 65 millioner kyllinger drept i Norge.

Død kalkun på en gård.

Kalkun

Hannkalkunene er dobbelt så store som hunnkalkune og har en gjennomsnitsvekt på 7,5 kg. Den kuttes og skvises i form av pølser og lignende. Avl har fokusert på mer kjøtt i en kortere periode, noe som betyr at fuglene vokser raskt og blir for tunge til å kunne bevege seg ordentlig. Dyrene, som veier dobbelt så mye som deres ville arter, kan ikke lenger fly, og mange av dem har vanskeligheter med å gå på slutten av livet. I tillegg har forskjellen i kroppsvekt mellom haner og høner gjort at de ikke lenger kan reprodusere seg naturlig. Kalkuner i industrien må dermed stimuleres seksuelt for hånd av mennesker. Hunnkalkunene blir deretter inseminert. Mange av dyrene får skader på føttene og beina på det fuktige gulvet. Frustrasjon og stress får mange av dem til å hakke og spise på hverandre.

Ikke bare avlsmetoden er plagsom for kalkunene, men også slaktingen. I Norge slaktes de ved å bli hengt opp etter beina med full bevissthet før hodene deres dyppes i et strømførende vannbad som gjør dem bevisstløse. Så skjærer de over halsen. I følge Norsk Fjørfelag ble 881 004 kalkuner slaktet i Norge 2018.

Fisk med en sykdom.

Fisk

Selv om fisk er hverdagsmat for mange mennesker, er det få som vet noe om svømmedyrene. Mange ser ikke på fisk som følende vesener. Det er mange fordommer mot fisk - for eksempel at de er dumme og ikke har de samme følelsene som andre dyr. Det er ikke sant. Forskning har vist at fisk, akkurat som andre dyr, er smarte og kan føle smerte og frykt. Fisk har også et godt minne, de kommuniserer med en lyd som folk ikke kan høre og mange fisker liker å ta på hverandre.

Norge produserer mesteparten av verdens oppdrettlaks og i 2017 ble det oppdrettet over 970 millioner fisker i laksefamilien i norske farvann. Mens flere milliarder andre fisker ble drept og brukt som fôr til laksen, og andre formål. Levetiden til en fisk i et basseng eller bur er lite stimulerende, uforanderlig og stressende. Tusenvis av individer blir tvunget til å bo nær hverandre i samme innhegning. For eksempel lever ville laksefisk for det meste alene og har stort behov for plass. Overbelastningen i oppdrettsanlegg fører til stress, sykdommer, atferdsforstyrrelser og slagsmål. På oppdrettsanleggene lever fiskene i mellom to til fem år før de ble drept.

Sau i et bur.

Sau og lam

Sauer og lam blir også drept fordi kroppene deres blir sett på som mat. Over 1 million individer blir drept i året. Lammene som avles for å bli drept blir vanligvis hentet fra mødrene når de er seks måneder gamle. Det er krav om at sauer skal få være utendørs to til fire sommermåneder i året, og noen oppdrettere sørger derfor for at lammene blir født om høsten eller vinteren, slik at de ikke trenger å bli løslatt i løpet av tiden de lever når de slaktes om våren. Når sauer og lam ikke går utendørs, lever de livene sine i små arealer innendørs.

Andre dyr

Andre dyr blir også oppdrettet og drept i den norske matindustrien, for eksempel geiter, gjess, ender, vaktler, strutser og hester. Det norske staten har en statistisk database over artene og antallet som blir drept i Norge hvert år som du kan se her.

Matindustrien globalt

Milliarder av dyr blir oppdrettet årlig i dyrefabrikker rundt om i verden og blir drept i slakterier for å havne på folks tallerkener, selges i kjøttdisken i butikker og serveres på restauranter. Selv om lovene i forskjellige land kan se litt annerledes ut, er det marginale forskjeller fra dyrenes perspektiv i hvordan deres liv ser ut i dyrefabrikkene og hvordan de deretter blir drept. Et vanlig argument i Norge er at vi her har den "beste dyrevelferden i verden" og at det kan gi et inntrykk av at dyrene i Norge har det mye bedre, selv om det ikke er slik hvis du ser på hvordan dyrets virkelighet ser ut. Å velge norske dyreprodukter er ikke et bærekraftig argument hvis man ikke ønsker å støtte dyremishandling og at dyr lider og dør.

chevron-down