Doner

Problemer med dyreparker og dyrehager

I dyrehager rundt omkring i Norge blir tusenvis av dyr holdt fengslet hele livet. Bak kulissene ligger en ubehagelig sannhet, nemlig at dyr som holdes i dyrehager nektes det meste av det som gjør livet deres meningsfylt. Hvert aspekt av hverdagen deres blir kontrollert og manipulert. De har praktisk talt ikke noe valg i hva eller når de spiser, hvem de møter eller som de deler plass med. De er innlosjerte i bur og innhegninger som ikke på noen måte kan matche eller imitere junglene, savannene og skogene som er deres naturlige hjem. En unnskyldning for dyrehagenes eksistens sies ofte å være en måte å beskytte og bevare truede arter. Men det er mye bedre løsninger på dette, nemlig å beskytte dyrene i deres naturlige miljø.

Mange dyr blir drept

I dyrehager blir mange dyr hentet fra familiene deres og sendt til andre dyrehager eller drept når gruppestørrelsen deres overstiger plassen som er tildelt dem. Det er ikke uvanlig at dyr som blir født, blir drept når de blir voksne da de ikke lenger tiltrekker seg nok besøkende. Dyrehagene selger, låner og handler dyr rutinemessig for å avle frem eller få nye arter som øker antall besøkende. Dette kan forårsake problemer for allerede etablerte sosiale grupper som er fragmenterte. På norske dyrehager har dyr blitt sultet i hjel, nektet veterinæromsorg og friske truede dyr er drept for å gi plass til andre dyr.

Dyrene som vises i dyrehagenene er ikke de eneste dyrene som lider på grunn av eksistensen av dyrehagen. Kyllinger, kaniner, mus og andre dyr blir oppdrettet og drept for å mate dyrene i dyreparkene, og disse dyrene lever vanligvis under svært dårlige forhold som er godt skjult for de besøkende.

Stereotyp atferd hos ville dyr i dyrehager.

Stereotypisk atferd ofte funnet

I dyrehager er det bygd opp miljøer som ofte vil etterligne dyrenes naturlige miljø, men det er langt fra nok. Dyr som er ment å streife rundt eller fly over store områder, blir tvunget til å leve i trange bur og områder. Rovdyr er plassert i nærheten av dyr som i naturen er byttedyr, noe som forårsaker stress for begge artene. Dyr som kommer i kontakt med mennesker, har ingen mulighet til å unnslippe daglig kontakt med dem. Mangelen på tilstrekkelig plass og stimulering fører til stereotyp atferd hos mange dyr som sjelden eller aldri blir observert i naturen. Denne atferden mangler funksjon og gjentar seg. For eksempel kan det være at dyrene svinger frem og tilbake hele dagen, fugler som plukker sine egne fjær, dyr som stadig slikker eller biter seg selv eller dyr som går i sirkler.

Dyr som løver, tigere eller elefanter som normalt reiser store avstander i en kort periode på jakt etter mat, tilbringer dagene sine i kjedelige omgivelser og mange ganger alene eller sammen med en håndfull individer av sin egen art. Villdyr i dyrehager lider fysisk og mentalt fordi deres komplekse sosiale, atferdsmessige og fysiske behov ikke kan dekkes i unaturlige miljøer skapt av mennesker. Mange av dyrene som finnes i norske dyrehager er heller ikke tilpasset klimaet vårt, og dette skaper for ofte problemer.

Hva lærer vi barna?

Dyrehager sies å ha en viktig rolle å spille ved å lære barn å respektere dyr og natur. Denne pedagogiske rollen dyrehager blir tildelt må utfordres da vi lever i en tid der vi ikke trenger å se fengslede dyr for å lære å respektere naturen. Dyrehager gir barn et feil bilde av hvordan dyr lever og viser dem ikke i sitt rette miljø. De lærer barn at det er akseptabelt å ta dyr fra naturen og noen ganger splitte familiegrupper, transportere dem lange avstander, mange ganger mellom forskjellige dyrehager og deretter låse dem i et fremmed miljø med begrensede områder. Det forsterker forestillingen om at dyr bare eksisterer for mennesker og ikke respekterer andre individer og deres liv.

Bevare til enhver pris?

Dyrehager forsvarer ofte deres eksistens ved å bevare dyr. Men sannheten er at veldig få arter som finnes i dyrehagen er truet. Det har også hendt at sunne truede dyr har blitt drept ved svenske og norske dyreparker, så det å høre til en truet art er ingen garanti for å overleve. Svært få av artene som er truet og holdes i fangenskap, som elefanter, gorillaer og tigere, vil noen gang bli løslatt tilbake i sine naturlige miljøer for å styrke de ville bestandene. Bevaringsprosjekter er et supplement til dyrehager, som er et godt salgsargument for å tiltrekke besøkende. Effektiv bevaring oppnås ved å jobbe i det naturlige miljøet til dyr for å beskytte individer og endre holdninger og hele økosystemer. Dyrehager redder ikke arter fra utryddelse. I stedet avleder de alvorlig oppmerksomhet fra viktige bevaringsinnsatser i naturen. Hvor viktig er det å bevare en art hvis det koster lidelse og død for individene som utgjør den arten? En art kan ikke tenke eller føle og lider ikke av at den forsvinner. De som lider er individene som er en del av den arten, og derfor rettferdiggjør eksistensen av en art aldri individets fangenskap.

Bort i fra dyreparkene

I dagens samfunn trenger vi ikke å holde ville dyr fengslet for å lære mer om dem. Ved hjelp av dokumentarer, nettsteder, bøker og ved å studere dyrene i deres naturlige omgivelser kan vi lære mye om dem. I tillegg vil det komme mer og mer ny teknologi, for eksempel Virtual Reality, der dyr kan observeres på en naturlig måte ved hjelp av filmer.

Utdanning, forskning og bevaring av arter er grunner som ofte siteres som et argument for dyrehager. I utgangspunktet handler det om å tjene penger ved å holde ville dyr innelåst.

Mer informasjon:
Captive Animal Protection Society

chevron-down