Doner

Hvor er etikken?

Rådet for dyreetikk sin bok “Verdt å vite om dyras liv” vekker mange spørsmål om etikk og moral. Kanskje mest alle de spørsmålene den ikke besvarer.

Etikk handler om hva som er rett og galt og hvordan en bør oppføre seg til og med når det ikke lønner seg. Etikk er ikke lett å leve opp til og har aldri vært det. Det er ikke lett i disse moderne tider heller. Det er uansett verdt å strebe etter en etisk levemåte fordi da skaper vi en verden med plass, respekt, omsorg og rettferdighet for hver og én uansett hvem de er.   

Nylig havnet jeg på nettsiden kalt www.dyrasliv.org og fikk lese boken “Verdt å vite om dyras liv”, skrevet av rådet for dyreetikk. Boken har 63 sider med informasjon om dyr - hvordan de er, hvordan de lever og hva de trenger for å ha et godt liv (det vil si  “å ha velferd”). Boken har fine bilder, er lett å lese og finnes på både bokmål og nynorsk. Lesestoffet i den er rettet mot barn i 8-10 års alderen.

Som helhet er boken godt skrevet, mest sannsynlig med et formål om å være objektiv. I tillegg til fakta om dyrs biologi og relasjonen mellom mennesker og dyr, får leseren noen uttalelser og spørsmål som har med etikk å gjøre. Det er bra. Men...

gul kylling
Typisk for boken er at den løfter frem idealsituasjonen til dyrene side om side med den industrielle virkeligheten. Likevel blir det aldri reflektert over etikken ved dette. Foto: Boken Verdt å vite om dyras liv

Problemet med denne boken er at den er for tilpasset dagens situasjon. Selv når den beskriver situasjoner der menneskene regelmessig påfører dyrene lidelse, blir menneskets oppførsel ikke kalt riktig eller galt. Måten dagens situasjon er beskrevet på normaliserer dyrs utnyttelse og lar barna tro at det å utnytte dyr er naturlig, normalt og nødvendig.

macerator
Å vise søte kyllinger uten å nevne at 100% av alle hannkyllinger blir gasset eller kvernet i hjel i en slik maserator (kvern med roterende kniver) virker som en merkelig utelatelse. Link til video (OBS: Sterke bilder). Foto: Pas Form

Man skulle forvente tydeligere beskrivelser fra ett råd som heter “Rådet for dyreetikk”. Etikk handler om å vite hva som er riktig og galt, å unngå å gjøre det som er galt og strebe etter å gjøre det som er riktig. I forholdet som menneskene (det norske samfunnet) har med dyr er det mye som er uetisk. Som samfunn velger vi å lukke øynene for det uetiske fordi vi tjener på det.

Jeg synes at det ikke er godt nok av en bok eller ett råd som har med etikk å gjøre bare å nevne hvordan ting er uten å gi tydelige svar på hvordan man skal være etisk i forhold til dyrene. Det hjelper ikke å si at fiskene føler smerte uten å koble det til folk som fisker for å ha det gøy. Det å ha det gøy på bekostning av andres lidelser kan ikke være en god etikk.

Spørsmål til boken

I forordet til boken får vi vite hva målet til rådet for dyreetikk er: “å vurdere om vi behandler dyra godt nok” og at de “håper at økt kunnskap til dagens dyrehold vil gi økt interesse og respekt for dyr slik at dyra får det best mulig”. I boken står også at “vi vet (nå) at dyra er verdifulle skapninger som ligner mye på oss”, “dyr kan føle glede, sinne og sorg” og at “de opplever også smerte og stress når de blir skadet” og så kommer igjen budskapet om at “vi må alle hjelpe hverandre å være snille mot dyr og vise dem respekt”. La oss se om boken når målene sine.

Jeg velger her å ta ut og kommentere bare noen uttalelser fra boken.

“Noen dyr lever et liv i fangenskap med mat, vann, husrom og trygghet. Andre dyr lever et liv i frihet hvor de selv må finne mat, vann og ly og passe seg selv for farer. Hva tror du dyra selv ville velge?

Spørsmålet er villedende. Det høres ut som om at dyrene som lever i frihet har det verre enn de i fangenskap. Det som ikke sies her er at dyra i fangenskap får ikke bare “goder”. Hvis de “velger” fangenskap, så “velger” de også å miste friheten sin, å bli innestengt, utnyttet, barna deres tatt fra dem, bli slaktet når de er bare i starten av livet sitt. Får dyrene eller elevene vite om myntens bakside?? Det rette spørsmålet her er “Har dyrene et valg i det hele tatt”?

“Prisen på mat er viktig for dyras trivsel” - her står det ingenting om pengene som bøndene får fra staten for å holde dyr, men vi skjønner uansett at dyrehold ikke er bærekraftig. Hvis bøndene ikke kan gi dyrene det de trenger for å dekke sine naturlige behov, hvorfor driver samfunnet med dyrehold i det hele tatt? Her dukker også andre spørsmål opp:  

Er det en god etikk å bruke penger som unnskyldning for manglende dyrevelferd? Hvordan henger etikk og utnyttelse av dyr for penger sammen?

På samme side får elevene tips til å hjelpe dyrene: “Velger vi de litt dyrere eggene, betyr det kanskje at hønene får litt bedre plass.” Men... er “kanskje” bra nok når det gjelder etikk? Er det bra nok “å få litt bedre plass”?

Videre i boken får vi vite om hvordan vi hjelper kjæledyrene når de skal dø. En hel side er dedikert til å vise omsorg for kjæledyrene når de lider. Vi passer på at de får en smertefritt død. Til skjebnen til produksjonsdyrene er dedikert én setning og den handler om hvordan de blir slaktet …. unge.

Hvordan er det etisk å ta livet til dyrene når de er så unge? De er jo barn. Hvorfor nevnes det i forbifarten uten å stilles spørsmål til elevene å reflektere om hvor forskjellige skjebnene til kjæledyrene og produksjonsdyrene er?

Boken svarer ikke på et veldig viktig og grunnleggende spørsmål: Hva er den innebygde forskjellen mellom kjæledyr og produksjonsdyr som gir oss rett til å behandle dem på så ulike måter?

Vi avliver kjæledyr stort sett for å spare dem for lidelse, mens vi påfører lidelse til sunne produksjonsdyr uten at det er nødvendig.

Midt i boken får vi vite litt om det som skjer på slakteriet. Det sies ingenting om hva dyrene opplever mens de “venter” på slakteren. Boken forteller ikke om stresset dyrene opplever mens de blir transportert i mange timer eller at de venter på slakteren i 1-24 timer. Ingenting er sagt om at den eneste gangen grisene får være ute, puste frisk luft og se solen er når de er kjørt til slakteriet. Det er ikke sagt noe heller om at dyrene føler at de skal dø og at de prøver desperat å komme seg unna. Vi får ikke vite om frykten og forferdelsen de føler (sa ikke boken noe om at dyras følelser skal bli respektert?). Det sies heller ingenting om at dyrene ikke alltid får mat eller vann i mange timer før de blir slaktet.

“Dyret blir bedøvet med gass, strøm eller boltepistol slik at det ikke kjenner noe.”

 Å bli gasset med CO2 er smertefullt, grisene får panikk og klatrer opp på hverandre i forsøk på å få luft. Gassing av griser

Gjør det vond å få strøm i kroppen?

Hvor smertefritt er det? Ville vi valgt noen av disse måtene for å avlive kjæledyrene våre? Hvorfor ikke?

Boken forteller også om at det er bra for hannkattene å bli kastrert, men informerer ikke barna om antallet hjemløse katter i Norge og hvorfor de eksisterer til å begynne med. Er ikke dette det rette tidspunktet til å få barna tenke om det er etisk å avle frem kjæledyr som vi har råd eller tid til å ta oss av. Hvorfor lærer ikke skolen til barna at kjæledyr ikke er leker?

Når det gjelder kuer forteller boken objektivt om hva som skjer med dem, men den sier ikke hele sannheten. Barna får ikke vite om hvor stor påkjenning det er for både kalven og kua å skilles fra hverandre rett etter fødselen. Ingen info om at vi stjeler noe som ikke tilhører oss og ikke er ment til oss (kalven sin melk). Ingen info om at båndet mellom mor og barn er veldig sterk hos alle pattedyr. Siden “dyra er verdifulle skapninger som ligner mye på oss” er det da ikke galt å ta kalven fra moren? Hvis vi vet at kuer og nyfødte kalver føler mye stress og emosjonelt smerte, hvorfor fortsetter vi å skille dem fra hverandre? Er det snilt mot dyrene? Er dette en god velferd? Er det nødvendig?

På siden dedikert til grisene, får barna en tilsynelatende morsom oppgave - å vurdere vekten på purken. Jeg lurer på hvorfor barna ikke istedenfor blir spurt om det er greit å holde grisene innestengt hele deres liv.

Når det gjelder andre “produksjonsdyr” som geiter f.eks. er vi også raske til å avlive. “Geiter vokser sakte, og geitekjøtt er dyrt å produsere. De fleste bukkekillingene blir derfor avlivet rett etter fødselen, mens geitekillingene som skal bli melkegeiter, får vokse opp.”

Og igjen, etter denne uttalelsen følger ingen spørsmål om hvor etisk det er å avle frem et liv bare for å ta det rett etter fødselen? Hva føler geita når guttebabyene hennes blir tatt fra henne? Påfører det ikke henne lidelse? Hvordan er det etisk å se på dyr som om de er fabrikker? Det samme gjelder for hanekyllingene som blir drept, eller “avlivet”, rett etter klekkingen.

Boken sier ingenting om at hønene opprinnelig ikke la mer enn 10-15 per år. De industrialiserte hønene nå legger rundt 300 egg per år. For å legge egg må høna bruke sine egne kropps ressurser, kalsium f.eks må dras ut av hennes ben. Hønas kropp slites ut etterhvert og hun blir avlivet etter cirka ett år. Hvor er etikken i å avlive en høne når den ikke er nyttig for oss lenger? Hva har nytte og dyrevelferd med hverandre å gjøre? Hvordan kan man utnytte og vise omsorg for dyrene på samme tid? Går det?

“Er det like riktig å avlive dyr for å få klær som det er å avlive dyr for å få mat?

Et spørsmål som tar utgangspunkt i at det er “riktig” å avlive dyr for å få mat. Stemmer denne uttalelsen med virkeligheten? Kan vi få mat fra andre steder som ikke krever å avlive dyr? Forresten, selv Norge for bare et par år siden syntes at det var “riktig” å avlive dyr for klær? Hvordan ble det plutselig ikke “riktig” å gjøre det lenger? Hvorfor kommer Norge til å la pelsdyr lide og dø unødvendig i 5 år til? Fordi profit er viktigere enn dyrevelferd? Det står ingenting om det i boken.

Når det gjelder fiskeoppdrett, sier boken ingenting om at fisk i fiskeoppdrett lider, at de får for lite plass og at 25% av fiskene dør av sykdommer. Er det etisk å slakte fisk når vi allerede vet at fisk føler smerte? Hvilken bedøvelse får laksen før den blir slaktet?

Det kommer heller ingen info om at ved kollisjoner mellom biler og ville dyr, velger som regel viltnemnda å avlive dyret som ble skadet istedenfor å ta det til veterinæren og behandle det for å bli friskt igjen. Hvor er etikken i dette?

Boken presenterer livet til de ville dyrene i naturen på en måte som kan få barna til å tro at dyrene i fangenskap har det mye bedre. Stemmer dette?

Andre spørsmål som boken ikke gir svar på:

  1. Hvor ofte sjekker Mattilsynet hvordan dyrene har det?
  2. Hvorfor straffes ikke de som bryter dyrevelferdsloven eller hvorfor de får minst mulig straff?
  3. Hvor er det blitt av mangfold i forhold til de ville dyrene? Hvorfor 60% av all biomasse i verden er produksjonsdyr, 36% mennesker og bare 4% ville dyr? 
  4. Kommer vi snart til å få et planet uten ville dyr og hav uten fisk?
  5. Jakt - er den etisk? Hvorfor er det lov å jakte i dagens samfunn når vi ikke trenger det for å overleve? Hvordan det å drepe et dyr for gøy er en god etikk? Hvorfor samfunnet er villig til å lære barna opp til å jakte (= nyte det å drepe dyr uten grunn) men vil ikke lære dem å ha respekt og ta hensyn til dyras liv?
  6. Er ikke vår generasjon forpliktet til å ta vare på naturen og den biologiske mangfoldet for de neste generasjonene?

Konklusjon

Før slike bøker lages til barn, bør de først rettes et annet sted - til de voksne, regjeringen, de politiske partiene, matprodusentene og ikke minst bøndene. Kan man lære barna hva som er riktig når samfunnet ikke er blitt enig om det? En bok som denne bekrefter og normaliserer dagens tilstand. Hvis man er villig til å se litt bak den vedtatte sannheten, finner man fort ut at dyrevelferd som den praktiseres i dag i Norge ikke er bra. At ingen virkelig lærer barn eller voksne å oppføre seg med respekt og omsorg mot dyra.

Utfordring

Så tilslutt en en utfordring til medlemmene til rådet for dyreetikk og til alle som leser:

Se på dokumentaren “Dominion” og send til oss dine egne refleksjoner om virkeligheten.

Om Rådet for dyreetikk

Rådet for dyreetikk har eksistert siden 1993. Hovedarbeidsområdet for rådet er:

Vurdere og gi råd om de prinsipielle etiske sider ved dyrehold og husdyrproduksjon, og viltlevende dyr i fangenskap. Vurdere direkte og indirekte bruk av bioteknologiske prinsipper på dyr. Vurdere behov for endringer i eksisterende lovverk og forvaltningspraksis og ut fra dette gi råd til departementet når det gjelder tilsynet på dyrevernområdet. Vurdere de konsekvensetiske sider for det ytre miljø ved moderne avlsarbeid og dyrehold, herunder bevaring av genetisk mangfold og ville biologiske ressurser samt påvirkning fra legemidler o.l. i akvatiske miljøer.

chevron-down